Kan vi sette kategorisk likhetstegn mellom penger og ekstraktiv kapitalisme? Eller kan vi tenke oss en regenerativ og nærende måte å forholde oss til penger på?

Vi hører ting som at penger korrumperer og at alt som er galt i verden er de rikes skyld. Som en gammel miljøaktivist har jeg definitivt hatt en tendens til å tenke på rike som slemme, og at det ikke går an å bli rik uten at det innebærer utnyttelse av noen andre.

Og misforstå meg ikke, store deler av rikdommen som fins i dag er blitt akkumulert som følge av utnyttelse, enten av mennesker eller natur.

Men er det  pengene i seg selv som er skylden i dette, eller er det det økonomiske systemet vi er en del av? Og er det mulig å tenke seg et system hvor vår omgang med penger er nærende istedenfor utnyttende?

Vi lever i et senkapitalistisk samfunn hvor mange må ofre sin helse, sjel og glede i en kamp for å få nok penger til å overleve. Hvor det er normalt at profitt prioriteres over alt annet og hvor vi stadig blir møtt med en normalisering av tanken om at andre mennesker først og fremst er viktige for oss i form av hvor mange penger vi kan ekstrahere fra dem. 

I et slikt samfunn gir det mening at mange har negative og kompliserte følelser overfor penger.

Dette er fordi kapitalismen raner oss for vår menneskelighet.

Likevel, etter lang tid og mye indre arbeid har jeg kommet fram til at det å hevde at penger er ondt, er litt som å hevde at kniver er ondt.

Ja, du kan bruke en kniv til å drepe noen med, og da brukes den til noe ondt. Men du kan også bruke en kniv til å lage et nydelig måltid til noen du er glad i, til å tenne opp et bål for å holde varmen eller til å spikke en vakker trefigur i gave til bestemoren din.

Disse tingene er nyttige, skapende og nærende.

Kniver har altså ingen iboende verdi i seg selv, men deres verdi er uløselig knyttet sammen med konteksten de brukes innenfor og hvilket formål de tjener.

Penger er på samme måte. De er et verktøy uten iboende verdi eller nytte annet enn det vi velger å ilegge dem.

Derfor er måten vi bruker penger på, og hvilken intensjon og energi vi legger i denne bruken det som avgjør om pengene er «gode» eller «onde».

Det er ikke til å stikke under en stol at mesteparten av pengebruken i dagens samfunn har blitt ond, da intensjonen bak har en eim av utnyttelse, grådighet, desperasjon, manipulasjon eller brutalitet mot mennesker og natur.

Men i en regenerativ verden – den verdenen vi skaper og skal skape sammen – er pengenes viktigste formål noe helt annet: Å være et verktøy som kobler menneskers gaver sammen med menneskers behov.

Tenk deg at vi alle blir født til denne jorden med våre unike gaver og evner.

Jeg er helt overbevist om at en av de viktigste grunnene til at vi eksisterer som levende mennesker med kropp, sinn og sjel på dette tidspunktet i historien, er at vi er ment til å bruke disse evnene og dele våre gaver med verden til det felles beste.

For at vi skal kunne drive verdenssamfunnet framover mot en regenerativ framtid, er vi avhengig av at vi alle møter opp i verden som den vi er skapt for å være, og er tro mot den vi på innsiden kjenner at vi er. For vi er ikke skapt like. Og jeg syns det gir mening å tro på at det fins en mening bak det. At vi er ment til å utgjøre ulike puslespillbrikker i det store puslespillet. 

Syns ikke du?

Så, hvis vi leker med tanken på å se på penger som et verktøy for mer effektivt å hjelpe oss å koble sammen menneskers gaver med menneskers behov, så blir det plutselig et middel for flyt og utveksling av ting vi trenger.

Hele samfunnet drar nytte av at ressurser flyter dit de trengs mest. Og i en regenerativ økonomi foregår denne flyten basert på tanker om gjensidighet, respekt og tillit, ikke maktmisbruk og utnyttelse.

Det er gjennom denne linsen jeg velger å se på penger. Og ja, det er et aktivt valg.

Vi kan nemlig enten velge å være offer for gamle tanker som holder oss fanget i det ekstraherende tankesettet kapitalismen har lært oss, eller vi kan velge å bli en del av den nye virkeligheten vi skaper.

Det er tross alt ikke uten grunn at det fins tusenvis av folk der ute som lærer folk å jobbe med «money mindsetet» sitt. De fleste av oss har kompliserte og motsetningsfylte relasjoner til penger som gjør livet vårt vanskelig.

Penger er personlig for oss fordi vi knytter det til verdi og får det til å handle om hva vår verdi er som mennesker. 

Med det følger en kaskade av vanskelige og motsetningsfylte følelser og implikasjoner som gjør det vanskelig for oss å tenke objektivt om den sosiale konstruksjonen penger.

Vi har lyst på penger, men vi skammer oss over det. Vi frykter utryggheten som kommer av å ha for lite penger, men vi er også redd for å ha for mye penger og hva det vil si om oss. Vi syns det er vanskelig å be om penger og vanskelig å motta. Vi liker å se ned på folk som er rike og føle oss moralsk overlegne, men innerst inne er vi egentlig misunnelige. I bunn og grunn blir penger fort et nesten eksistensielt spørsmål om vår egen overlevelse, og samtidig noe som vi på et eller annet nivå får til å dreie seg om hvem vi dypest sett er i denne verden – vår iboende verdi og vår relasjon til andre. 

Puh! Det er ganske mye energetisk kraft, angst og beven å ilegge noen papirlapper og tall på en dataskjerm.

Derfor er jeg en sterk tilhenger av at vi prøver å frigjøre oss fra alle lagene av mening som vi knytter til penger. For det er først da at vi klarer å se klart og får mulighet til å ta makten vår tilbake.

For meg er penger et nøytralt verktøy vi kan bruke til det vi vil, med et enormt potensial for å være en skapende og nærende kraft i verden.

Ja, penger er medvirkende til mye galt i verden i dag.

Men vi kan gjøre penger til verktøy for hellige handlinger. Vi kan bruke det på en regenerativ og kreativ måte. En måte hvor vi frikobler det fra enhver forestilling om iboende menneskelig verdi og heller bruker det som et middel til å nå felles mål.

Penger representerer en monetær verdi, men den monetære verdien er egentlig bare et standardisert uttrykk for noe annet. Kort sagt er penger en stedfortreder for noe vi verdsetter.

I en regenerativ økonomi bruker vi penger som et symbol på verdsettelse i en gjensidig byttehandel. Jeg kjøper noe jeg verdsetter av deg, og som symbol på min verdsettelse (og istedenfor å betale tilbake i form av fysiske goder som kuer og korn eller ikke-materielle goder som massasje og emosjonell støtte), betaler jeg deg meg dette betalingsmiddelet som vi begge er enige om at har en viss verdi. Det er i de fleste tilfeller praktisk og nyttig og gjør begge våre liv enklere.

Fordi penger er et symbol på verdsettelse, har også penger en egen energi. Hvis vi velger å se på utvekslingen av nødvendige varer og tjenester som gjensidig og respektfull utveksling av gaver som er ment å sirkulere i en evig strøm av nytte og takknemlighet, er den energetiske frekvensen til penger utrolig høy.

Så, hvis alle har sine gaver de er ment til å dele med verden, hva er så mine?

Jeg er en lærer, en fritenker og en visdomsformidler.

Jeg er en kjetter hvis formål er å gå mot strømmen, stille kritiske spørsmål og stake ut nye retninger vi bør gå i som samfunn.

Min unike medisin er å hjelpe folk hjem til sin natur og sin iboende menneskelighet. Og siden også jeg er en del av et samfunn som har valgt å bruke penger som sin foretrukne betalingsmetode,  er jeg i likhet med alle andre avhengig av at min gave til verden blir gjengjeldt i form av penger som gjør at jeg kan leve.

Her ligger opphavet til denne posten og kjernen til det som startet hele denne tankerekken.

Jeg fikk nemlig en melding fra en på epostlisten min som utløste disse refleksjonene. Vedkommende uttrykte at det var demotiverende at jeg informerte om og inviterte til tilbudene og tjenestene jeg tilbyr.

At det å blande inn snakk om penger på et vis gjorde hele kommunikasjonen og relasjonen vår skitten.

Og ja, sånn blir det jo fort når man har et grunnleggende syn på penger som noe ondt. 

Det er ingen tvil om at mange som har dette synet mener at det å motta penger for å gjøre en jobb gjør at en blir moralsk mindreverdig.

Vi har liksom ikke lyst til å si at vi selger noe, eller mene at vi fortjener å bli betalt for det vi bidrar med til verden.

Og dette er særlig tydelig i såkalte spirituelle, idealistiske eller alternative kretser.

Der skal vi liksom være hevet over penger. Hvis vi jobber ut fra et idealistisk ønske om systemendring, skal vi helst holde oss for gode for penger og materialisme og bare leve på luft og kjærlighet.

Men her er tingen: Vi lever i en materialistisk verden, og det hjelper oss ingenting å late som vi ikke gjør det, eller frarøve oss selv næringen vi trenger for å blomstre i vår materialistiske virkelighet.

Å skamme seg over å motta penger for jobben en gjør, eller å påføre andre skam når de tar (rettferdig) betalt for sine tjenester, bidrar bare til å forsterke og gjenskape de negative konnotasjonene vi har til penger.

Og det er nettopp gjennom disse anstrengte og rare følelsene vi har om penger at vi stadig rekonstruerer og opprettholder virkeligheten om at penger er noe ondt og skittent. 

Selv har jeg kommet fram til denne konklusjonen:

Det er en grov underverdsettelse og mangel på respekt for andre menneskers innsats å forvente at enkelte skal arbeide og dele av sine gaver til verden uten å få noe tilbake.

Dette er en ekstraktiv måte å forholde seg til andre på som egentlig ligger i kjernen av hele kapitalismen.

Ironisk nok kan dermed de mest iherdige antikapitalistene bli dem som uintensjonelt bidrar til å forsvare og styrke systemet de så sterkt er i mot.

Ingen ekte og bærekraftige relasjoner kan over tid basere seg på ensidighet og en forventning om at kun den ene parten skal gi.

Dette vet alle som på ett eller annet tidspunkt har befunnet seg i et giftig og utnyttende forhold med skjev maktbalanse. Og relasjoner som omfatter utveksling av gaver og tjenester er intet unntak.

Hvis du har en underliggende forventning om å motta noe gratis, kan dette bare bety én ting: At du egentlig ikke verdsetter denne gaven noe særlig. Fordi du tar gaven for gitt. Du anerkjenner den ikke med gjensidighet og ønske om å betale noe tilbake.

Hvis en part stadig opplever at ens gaver blir tatt for gitt, fører det til en energetisk ubalanse hvor de neste logiske skrittene er motstand, bitterhet og manglende motivasjon til å fortsette å skape.

Det er ikke en ekte gave til verden hvis den ikke blir verdsatt som den fortjener. «Byttehandelen» må være gjensidig.

Betyr dette at jeg mener at penger er den eneste måten vi kan uttrykke vår verdsettelse på?

Nei, selvfølgelig ikke.

Å redusere menneskelig interaksjon og gavebytte til kun penger, ville vært en sann bjørnetjeneste for alle som er opptatt av alle de fantastiske og vakre aspektene ved mellommenneskelig kontakt.

Det er så mye mer ved vår menneskelighet enn penger kan formidle. Heldigvis.

Å sette av tid, uttrykke ektefølt takknemlighet og kjærlighet, velge å hedre andres gaver med egen dedikasjon og innsats, dele gavene videre og vise respekt for den andres innsats, er noen andre former for verdsettelse som kan være vel så verdifulle som penger.

For eksempel mottar jeg ikke en krone verken på å lage poster til Instagram eller på å skrive bloggposter som denne, selv om jeg legger ned betydelig med tid og energi i dem.

Men når jeg mottar gode og tankefulle tilbakemeldinger fra deg og andre som uttrykker  begeistring, nysgjerrighet og takknemlighet, er dette en energetisk «betaling» som gjør at jeg føler meg verdsatt og at arbeidet har et høyere formål.

Det handler om energi og den energetiske intensjonen og tilstedeværelsen bak interaksjonen.

Alt kan ikke måles i penger.

Men enhver bærekraftig relasjon må ha en form for gjensidighet, enten i form av penger eller annet. Og det å selge og kjøpe varer og tjenester (eller, utveksle gaver) er også i aller høyeste grad en form for relasjon.

En relasjon vi kan velge å navigere med respekt, kjærlighet og et genuint ønske om at relasjonen skal komme begge parter til gjensidig nytte.

Foto: Ingerid Jordal