Den regenerative revolusjonen

Den regenerative revolusjonen er et dyptgående, transformativt skifte hvor vi sammen skaper et samfunn som reparerer og bygger opp istedenfor å ødelegge og utarme.

Med ordet regenerativ menes oppbyggende, selvreparerende, blomstrende, i takt med naturen, med stadig mer vitalitet, mangfold og livskraft.

I dag lever vi i et samfunn som er gjennomgående utarmende. Med det mener jeg at vi overforbruker både natur og mennesker, til det punktet at det blir mindre og mindre ressurser og vitalitet i økosystemene. 

Du ser det i form av at stadig mer natur blir ødelagt, at havene forsøples, at regnskogen hogges og at arter forsvinner. Og du kjenner det i form av at du føler deg stadig mer utmattet, at livskraften, energien og inspirasjonen din blir borte, at du eller stadig flere du kjenner får kroniske sykdommer, og at livet føles som en endeløs tredemølle hvor du må løpe stadig fortere.

Den regenerative revolusjonen innebærer at vi skaper et samfunn som setter hensynet og behovene til mennesker og natur først, framfor hensynet til kortsiktig profitt. Økonomien og måten vi organiserer alle delene ved samfunnet på, må omstruktureres med tanke å oppfylle disse behovene.

Revolusjonen henspiller altså på en total og nødvendig samfunnsendring som fundamentalt vil endre måten vi lever på som mennesker.

• Den skjer på ulike nivåer samtidig: Individnivå, gruppe- og lokalsamfunnsnivå og storsamfunnsnivå.
• Den omfatter alle samfunnets ulike sfærer, som det økonomiske systemet, det politiske systemet, arbeidslivet og matsystemet.
• Og den foregår like mye på innsiden som på utsiden.

Den regenerative revolusjonen bygger nemlig på forståelsen av at samfunnet vi  til enhver tid skaper og er en del av, alltid er en speiling av oss selv og den kollektive (u)bevisstheten vi inngår i.

Dermed forandrer vi også systemene ved å bryte våre egne mønstre og virkelighetsoppfatninger. Ved å endre oss selv fra innsiden. 

Fra separasjon til kontakt

En forutsetning for det regenerative samfunnet er at vi går fra avkoblethet og separasjon til påkoblethet og helhet.

Dagens kapitalistiske samfunn er basert på en virkelighetsoppfatning og et paradigme som fremmer, og er avhengig av at vi alle tror på, historien om separasjon.

Historien om separasjon er dypt internalisert i oss gjennom generasjoner, og kommer til uttrykk i hver enkelt av oss som en avkobling fra naturen, fra hverandre og i ytterste instans fra oss selv.

Vi er lært opp til å tenke at naturen er noe som skal kontrolleres og utnyttes, ikke noe som er en del av oss og som vi er fullstendig avhengig av å ta vare på for at vi selv skal ha det bra.

Vi blir fortalt at vi er separate enkeltindivider som skal maksimere vår egen lykke i konkurranse med andre, ikke at vi eksisterer i et fellesskap og er totalt og gjensidig avhengig av hverandre.

Vi blir fortalt at vi ikke kan stole på oss selv, at kroppene våre skal disiplineres, at vi skal overkjøre våre grunnleggende behov for hvile, næring og kreativitet, og at vi skal overgi tilliten og autoriteten vår til "eksperter" som vet bedre hva vi trenger og hva som er riktig for oss enn oss selv.

Avkobletheten og separasjonen er total i dagens samfunn. Og som mennesker som er skapt for å være hele, i en intim relasjon med oss selv og alt rundt oss, lider vi.

Den regenerative revolusjonen innebærer at vi reparerer kontakten med oss selv, kontakten med naturen og kontakten med hverandre (fellesskapet). 

Revolusjonen er dermed minst like mye en indre revolusjon som en ytre. 

Jo mer vi beveger oss mot helhet, jo mer vi reparerer kontakten som er gått tapt, og jo mer vi arbeider med å endre oss selv fra innsiden, jo mer vil vi bevege oss mot et regenerativt samfunn.