Det regenerative 
rammeverket

Hvordan du som stifinner orienterer deg på din egen regenerative vei

Ingen andre vet hvordan veien din ser ut


Se for deg at du står i en gammel, urørt skog. Den er full av magiske steder, men det fins ingen stier og ingen skilt. Dette er ditt terreng å oppdage. Terrenget for ditt eget liv. Du må lage dine egne stier og bestemme deg for hvilken vei du skal gå.

Det fins ikke noen oppskrift for den regenerative veien, for vi er alle ment å spille vår egen unike rolle i vårt eget liv og i det større bildet. Vi er utstyrt med våre helt individuelle egenskaper, evner, lengsler og drømmer, som er ment å komme til uttrykk på sin egen måte.

Derfor er det ingen andre enn oss selv som kan fortelle oss hva som er riktig for oss. Men det fins noen felles peilepunkt vi kan forholde oss til på vår oppdagelsesferd: Noen universelle lengde- og breddegrader som danner rammen for vårt individuelle terreng og hjelper oss å forstå hvor vi er. Dette er det regenerative rammeverket.

Rammeverket består av fem steg og tre dimensjoner.

De fem stegene er faser vi går gjennom i vår prosess mot et regenerativt liv. 

Stegene er ikke lineære i den forstand at man starter på 1 og ender på 5, og de er heller ikke hierarkiske i den forstand at man er "flinkere" hvis man har kommet lenger. Tvert imot er det vanlig at vi beveger oss opp og ned mellom de ulike stegene ettersom vi går gjennom ulike sesonger og perioder i livet. Vi vil etter hvert også oppdage at hvert steg har mange lag, og at vi stadig må komme tilbake for å lære nye lærdommer.

Vi blir aldri "ferdig" med stegene. Rammeverket hjelper oss først og fremst å forstå hvilket steg vi befinner oss på til enhver tid, slik at vi enklere kan forstå hvilke behov vi har og fokusere på å fylle disse behovene mens vi møter oss selv med kjærlighet og forståelse. 

Det er imidlertid vanlig at de fleste som legger ut på den regenerative veien starter med steg 1.

Dette er fordi regulering av nervesystemet - altså det å komme ut av kronisk stress, helbrede utbrenthet og erkjenne behovet for å skape et liv utenfor overlevelsesmodus - er en forutsetning for at vi skal klare å involvere oss i de andre stegene på en meningsfull måte.


De tre dimensjonene er områdene hvor vi beveger oss fra separasjon til kontakt.

Separasjon og avkoblethet er det fremste kjennetegnet på dagens degenerative samfunn, mens prosessen mot å skape et regenerativt samfunn kjennetegnes av stadig større grad av kontakt og påkoblethet.

Vi reparerer kontakt innenfor tre dimensjoner: Kontakt med oss selv, kontakt med andre mennesker og kontakt med naturen.

For hvert av de fem stegene vi befinner oss på, befinner vi oss samtidig innenfor minst en av de tre dimensjonene.

For eksempel kan vi arbeide med å finne ro, næring og nervesystemregulering på egen hånd gjennom vår egen kroppslige tilstedeværelse og kontakt med oss selv. Men vi kan også jobbe med samregulering og det å bruke eller utvikle trygge, gode relasjoner med andre for å finne trygghet i oss selv og i et støttende fellesskap. Og vi kan også regulere oss sammen med naturen og la kroppen vår erindre hvordan den er natur, og gjennom det gjenlære seg naturens lærdommer om hvile, balanse og væren.

De tre dimensjonene hjelper oss å huske på at den regenerative reisens fremste mål er å bringe oss stadig mer i kontakt med oss selv og våre omgivelser, og at sann regenerativitet skapes i sameksistens.

Mer om de fem stegene

1. Regulering

De fleste som lever normale liv i vårt moderne samfunn lever i kronisk stress. Stressede mennesker har både lite kontakt med seg selv og lite kapasitet til å gjøre forandringer i livet sitt. Vanligvis har de nok med å konsentrere seg om hvordan hverdagen skal gå opp og hvordan de skal komme seg gjennom hver dag.

Når man er fanget i stress, er man også fanget i frykt og reaktive mønstre. Vi mister tilgangen til områdene av hjernen som driver med langsiktig tenkning, kreativitet og fantasi. Man tror ikke at endring er mulig, man ser mye lettere problemer enn løsninger, og har har vanskelig for å se nye perspektiver eller lære nye ting. 

Dette er grunnen til at stressede mennesker ikke starter revolusjoner. Og dette er også grunnen til at regulering av nervesystemet er første steg av den regenerative reisen. Vi må starte med å nære vår egen kropp og gi oss selv påfyll før vi kan gjøre noenting annet.

Nervesystemregulering handler i første omgang om å få hodet over vannet og redusere følelsen av at du holder på å drukne. Her finnes det mange "førstehjelpsverktøy" som kan hjelpe nervesystemet å roe seg ned.

Deretter handler det om å skape stadig flere lommer for hvile, bygge inn mer romslighet i hverdagen, og bli bedre kjent med deg selv for å identifisere hva som suger energi og hva som gir påfyll. 

Det langsiktige arbeidet handler om å være til stede i kroppen som en normalisert tilstand, og å skape trygghet nok til å tørre å hvile. Dersom kroppen ikke oppfatter omgivelsene sine som trygge, vil hvilemodusen være vanskelig å finne. Det å øve seg på å hvile og normalisere tilstanden av avslappethet i kroppen er derfor et viktig arbeid som må trenes på - akkurat som en muskel.

Innenfor steg 1 arbeider vi med:

Nervesystem, overlevelsesmodus og hvilemodus, kroppstilstedeværelse, trygghet, hvordan vår unike energi fungerer (bl.a. sett gjennom linsen av human design), kvantebiologi og sirkadisk biologi, tankesett, mentale programmeringer, dopaminavhengighet m.m.

 

2. Kalibrering

Når du er kommet ut av overlevelsesmodus (eller er på vei), er neste steg å bli bedre kjent med deg selv og kalibrere ditt indre kompass.

Dette er en prosess som kan vare hele livet etter hvert som vi stadig blir bedre kjent med hvem vi egentlig er.

Det er ikke uvanlig at kalibreringen starter som et resultat av en krise, som for eksempel en utbrenthet, en alvorlig sykdom, et dødsfall eller en identitetskrise, som den klassiske midtlivskrisen hvor du kommer til et punkt hvor du må spørre deg selv "var det slik livet skulle være"?

Tunge perioder får oss til å stille grunnleggende og store spørsmål om hvem vi er og hva vi skal gjøre. Kalibreringen er den vanskelige, men nødvendige prosessen med å finne svar på disse spørsmålene. Den handler om å finne ut av hvem vi egentlig er (kontra hvem vi har fortalt oss selv at vi er), hva som egentlig gir oss glede og mening, og hva som er sant for oss. Det er et steg vi ofte kan ende opp med å besøke igjen og igjen, fordi prosessen med å bli kjent med oss selv er en livslang prosess vi aldri blir ferdig med.

Innenfor steg 2 arbeider vi med:

Skyggearbeid, vårt indre barn, utgåtte identiteter, vår indre sannhet, tankesett og programmeringer, kongruens og integritet, traumer, relasjoner, og det å få klarhet rundt livsformål, retning, evner, interesser og ditt unike energetiske fingeravtrykk (human design er blant verktøyene som er særlig nyttige her).

 

3. Orientering

Orientering er prosessen med å orientere deg i landskapet rundt deg når du først har fått kalibrert ditt indre kompass i steg 2.

Orientering handler om å bli bedre kjent med verden utenfor deg selv, og dykke dypere ned i temaene og evnene du ønsker å fordype deg i. Det handler om å kjenne etter hva du faktisk interesserer deg for, og tilegne deg kunnskap om disse feltene slik at du kan utvikle dine evner, kunnskaper og ideer.

I praksis skjer ofte steg 2 og steg 3 parallelt, hvor prosessen med å bli bedre kjent med deg selv innebærer å eksperimentere med interesser og utforske din egen nysgjerrighet. Men det kan også skje vekselvis, hvor det å bli bedre kjent med deg selv gir deg klarhet omkring hva du ønsker å fordype deg i og virkelig er interessert i.

Steg 3 handler ikke bare om å tilegne deg kunnskap selv, men om å søke fellesskap for kunnskap og dele kunnskapen du lærer med andre. Endring skjer gjennom bevissthet, og våre innsikter er ment å spres. Jo mer du følger din egen nysgjerrighet og deler kunnskapen du lærer, jo tryggere vil du også stå i kunnskapen du opparbeider deg og jo klarere vil veien din bli.

Innenfor steg 3 arbeider vi med:

Å tillate oss selv å følge vår egen nysgjerrighet, utfordre oss omkring vedtatte sannheter og forutinntatthet, oppsøke ny kunnskap på en åpen og ikke-dømmende måte, være kritisk og stille spørsmål, uttrykke vår egen sannhet og indre viten, oppsøke nye arenaer og miljøer, kommunisere tydeligere og dele våre innsikter og perspektiver med andre.

 

4. Implementering

Som stifinnere på den regenerative veien er prinsippet om radikalt ansvar grunnleggende. Vi øver oss på å ikke bare tenke det, men faktisk gjøre det. Det er ingen andres ansvar å fikse situasjonen, det er vårt eget. Når vi erkjenner vår egen rolle i å bidra til hvordan situasjonen er i dag, kan vi også erkjenne hvor stor makt vi har til å endre den. 

Steg 4 handler om å gå fra ord til handling og begynne å møte opp i verden som om den verdenen vi ønsker oss allerede finnes. Det handler om å gå foran og akseptere at systemer endres av oss og ingen andre. Om å ta eierskap og ansvar for det vi kan forandre, og fokusere vår energi der vi har påvirkningskraft.

I steg 4 iverksetter vi lærdommen vi har lært i de tidligere stegene. Vi eksperimenterer og tester i praksis. Vi gjør konkrete endringer i vårt eget liv slik at vi kommer stadig mer i takt med det livet vi ønsker å leve, og gjennom å gå den veien som er riktig for oss, inspirerer vi også andre.

Dersom vi drømmer om å få til endring utenfor oss selv, handler også steg fire om organisering. Om å trekke veksler på andre, om å samles og finne løsninger, om å sette i gang og gjøre noe i praksis - enten det er å starte en nabolagsklubb, gjøre endringer på arbeidsplassen, starte en organisasjon, lage en lokal valuta eller organisere noe i bygden din. Vi bygger momentum gjennom handling.

Innenfor steg 4 arbeider vi med:

Radikalt ansvar, å gå ut av offerrollen, forstå systemer og systempåvirkning, komme ut av tankekjør og analyseparalyse, tørre å gjøre uperfekte handlinger, omsette kunnskap til praksis, utvide toleransevinduet og komfortsonen, ta det første steget, organisere seg sammen med andre, delta i fellesskap, bygge gode rutiner for samarbeid, oppsøke inspirasjon og skape miljøer for endring.

 

5. Integrering

Integrering er punktet som ofte glemmes, men som er helt grunnleggende dersom endringene vi arbeider med skal være bærekraftig.

Steg 5 handler om å huske at vi må puste like mye ut som vi puster inn, og at vi trenger å omfavne vår sykliske natur som hele mennesker.

I naturen etterfølges enhver vekst av en sammentrekning. Gjøren må balanseres med væren. Selv i en verden som brenner, kan vi ikke alltid være opptatt. Dersom vi hele tiden skal være i aktivitet og fortsette videre, rekker vi aldri å virkelig ta til oss lærdommen og erfaringene. 

Alle oppgraderinger vi går gjennom trenger tid på å lande i kroppen. Mellom all aktiviteten trenger vi tid til å hvile, reflektere, evaluere og åpne oss opp for ny inspirasjon. Vi trenger å integrere erfaringene vi har gjort oss, og samtidig integrere de ulike delene av oss selv til et koherent hele. Gi deg selv tid til å kjenne etter hvor du er og hva du trenger før du bestemmer deg hvor neste steg går.

Innenfor steg 5 arbeider vi med:

Refleksjon, påfyll, integrering av nye lærdommer, balansering av ytterpunktene i universet (det maskuline og det feminine, liv og død, lys og mørke), justering, filosofering, tid til store spørsmål, tid til hverdagens små gleder, å komme hjem til oss selv og minne oss selv på hva det vil si å være et ekte, helt og perfekt uperfekt menneske.

 

Jeg håper det regenerative rammeverket kan være nyttig for å gi deg et utgangspunkt for refleksjon rundt hvor du selv befinner deg på din regenerative sti.

Hold deg oppdatert på hva som skjer

Når du står på epostlisten til Regenerativ revolusjon, får du umiddelbart beskjed om nyheter og ting som skjer i revolusjonen. Skriv deg opp under for å holde deg oppdatert.

Vær trygg på at jeg ikke kommer til å spamme deg eller dele eposten din videre.

Følg Regenerativ revolusjon på instagram