Vi er natur
May 31, 2025
Jeg vet ikke hvor den kom fra, men en gang slo denne setningen ned som et lyn i hodet mitt:
Vi er alle urfolk av denne jorden.
Ordene har gitt gjenklang langt inn i mitt indre igjen og igjen siden, og jeg har tenkt mye på hva de egentlig betyr.
Jeg tror de forteller om en dypere sannhet som vi moderne mennesker sjelden tillater oss å tenke på:
At vår eksistens er intimt sammenvevd med alt liv rundt oss.
Tanken om å være et urmenneske kan virke fremmed for mange av oss, men beviset ligger i det du bor og beveger deg rundt i hver eneste dag: kroppen din.
Uansett hvem du er, hvor du bor eller hvem oldeforeldrene dine var, er du og genene dine et fysisk resultat av hundrevis av generasjoner med forfedre som har levd, pustet, sameksistert og utviklet seg sammen og i pakt med naturen.
Selv om du i dag er et moderne menneske som kjører bil istedenfor å gå, sitter på et kontor istedenfor å være ute, scroller på mobilen istedenfor å se på flammene fra bålet, og kjøper mat på butikken istedenfor å jakte den selv, er det en dyp og grunnleggende del av deg som vet at naturen er ditt hjem.
Kulturen vår ønsker å få oss til å glemme dette.
Den vil at vi skal identifisere oss som forbrukere av natur, framfor en sammenvevd del av naturen.
Som moderne mennesker oppfordres vi derfor til å separere oss fra omverdenen og emosjonelt dissosiere oss fra det faktum at mennesker i dag ødelegger planeten.
I ditt bevisste sinn klarer du kanskje stort sett å undertrykke avmakten og desperasjonen.
Hvis du gjør det, er det veldig viktig for meg å presisere at den undertrykkelsen ikke gjør deg til et dårlig menneske.
Tvert imot er det en helt nødvendig overlevelsesmekanisme for å kunne fungere i det daglige i en skakkjørt verden.
Men... en dypere del av deg lever i bunnløs sorg og evig indre konflikt over hvordan vi mennesker ødelegger hjemmet vårt.
Den sorgen kan være ekstremt vond og lammende. Men følelser kommer alltid til oss for å fortelle oss noe viktig. Og sorgen er viktig å lytte til fordi den forteller en sannhet.
Den forteller oss at måten vi lever på ikke er riktig.
At det er noe grunnleggende feil med samfunnet. Noe som trengs å endres.
Og her er det viktig å se gjennom sløret av narrativer som kulturen fôrer deg med.
Kulturen vil nemlig ha deg til å tro at det ikke er mulig for deg som enkeltmenneske å gjøre noe.
At du er maktesløs.
At enhver meningsfull endring må organiseres gjennom store strukturer og internasjonal politikk.
At det er noen der ute som må fikse det, ikke oss.
Det er en løgn.
Det er ingen andre voksne der ute som fikser ting.
De eneste som noensinne har kunnet gjøre noe - de eneste som har makt til å forandre noen ting som helst - har alltid vært oss.
Hver og en av oss.
Vi.
Hvis ikke oss, hvis ikke deg og meg, så hvem?
Det er vår planet. Vårt hjem. Vårt ansvar.
Hvordan?
Jeg vet i hvert fall hvordan vi begynner:
Ved å tillate oss selv å kjenne på sorgen.
For hva er sorg egentlig?
Energi som sitter fast og forteller oss noe om hva som betyr noe for oss.
Ved å sitte med sannheten av den hele og fulle følelsen, og la energien flyte, transmuteres sorgen til handling og håp framfor apati og undertrykkelse.
Så la meg avslutte med å komme med en oppfordring til oss alle i det regenerative fellesskapet:
La oss tilbake vår plass som urmennesker i verden.
La oss huske hvem vi er.
Vi er ikke sjelløse forbrukere av en sjelløs natur.
Vi er natur.
Vi er født til å ta vare på alt liv rundt oss.
Og du er mektigere enn du tror.
Aldri la noen overbevise deg om noe annet.