Hvis du er opptatt av helse og stress, tipper jeg du har hørt om hormonet kortisol.

Følger du med på temaet på i sosiale medier, har du kanskje også lagt merke til at stadig flere snakker om problemene som oppstår når kroppen produserer for mye kortisol, og hvordan de fleste av oss har behov for å regulere dette hormonet bedre for å ta vare på helsen vår.

Selv om det er mye sannhet i dette og det er bra at den generelle bevisstheten øker, mener jeg de aller fleste som snakker om stress og kortisol glemmer å snakke om det aller viktigste: Nemlig at hovedårsaken til at kortisolet vårt er uregulert, er at døgnrytmen vår er dårlig. 

For å forstå kortisolets rolle i kroppen, trenger vi å skjønne hvordan den naturlige kortisolkurven ser ut og hvordan det er meningen at kortisol skal variere i løpet av dagen.

Sannheten er at selv om kortisol for mange først og fremst er stresshormonet med stor S, så er det også så mye mer: Det er et livsnødvendig hormon som vi trenger for å fungere godt. Det gir oss energi til å stå opp om morgenen, møte dagen og utrette ting. Det gir oss kraft til å håndtere utfordringer og farer, piff til å gjennomføre dagens gjøremål og en boost til immunforsvaret vårt. 

Kortisol er ikke fienden.

Problemet oppstår når kortisolet blir ubalansert, ved at det skilles ut til feil tider av døgnet, i feil mengder eller over for lang tid. Da blir kroppen stresset og forvirret, og dysfunskjon begynner å oppstå. 

Faktisk er kortisol ment å fungere i et omvendt forhold til hormonet melatonin. Både kortisol og melatonin er mesterhormoner som styrer enormt mange funksjoner i kroppen, og dansen mellom disse to hormonene styrer kroppen gjennom døgnet.

Mens kortisol er et energihormon som hjelper oss å overleve, er melatonin et reparasjonshormon som gjør oss søvnige og styrer viktige reparasjonsprogrammer mens vi sover. Begge hormoner er vi utviklet til å skille ut til spesielle tider av døgnet og i passelige mengder. Når kortisol er høyt, skal melatonin være lavt og omvendt.

Kortisol er ment å skilles ut jevnt og gradvis som en respons på at vi merker at en ny dag har startet, gjennom at vi ser lyset fra soloppgangen og morgensolen. Problemet er at denne kurven er grovt forstyrret hos moderne mennesker fordi vårt naturlige forhold til solen er ødelagt og vi heller omgir oss med kunstig lys. Utskillelsen av kortisol har blitt fullstendig uberegnelig, noe som gir oss uregulerte kortisolnivåer.

Vi har altså ikke først og fremst et kortisolproblem, men et døgnrytmeproblem.

Dette fører til enormt mange negative konsekvenser, der noen av dem er økt fysisk stress, et uregulert nervesystem, dårligere evne til å mobilisere sunne stressresponser og dårligere evne til å hvile.

Andre vanlige tegn på kortisolubalanse kan være:

• Dårlig søvn eller at du våkner for tidlig
• Kaffeavhengighet
• Liten apetitt om morgenen
• Energikræsjer, særlig tidlig ettermiddag
• Uregelmessig mens eller syklus-relaterte problemer
• Angst og uro
• Mangel på trøtthet om kvelden
• Ekstra vekt som ikke går bort, særlig rundt mageregionen

Jeg skjønte raskt at når jeg skulle lage et kurs om stress, så ville det ikke være nok å kun snakke om nervesystemverktøy og regulering av nervesystemet. Fordi selv om meditasjon, pust og tilstedeværelse er viktig, så er det ikke hele løsningen.

Forståelsen av døgnrytme og hvordan lys og andre signaler fra omgivelsene våre påvirker organismen og stressresponsen vår, er helt sentralt for å forstå hvorfor vi er kronisk stresset. 

Og det jeg syns er helt sprøtt et at nesten ingen snakker om dette.

Derfor har jeg laget et kurs som har et HELHETLIG perspektiv på stress. Et kurs som innlemmer både biologiske, evolusjonære, samfunnsmessige, emosjonelle og psykiske perspektiver for å forstå hvorfor vi stresser og hva vi kan gjøre for å endre det.

Jeg har laget akkurat det kurset jeg selv hadde trengt da jeg var utbrent og ikke skjønte hvorfor. Og jeg håper det kan være til hjelp for mange flere.

Les mer om kurset TRYGG NOK TIL Å HVILE her.